Spørsmål og svar

Ofte stilte spørsmål

• Har dere tenkt å etablere et eget næringsfond?

  ​​​​​​Dette er et tema som vi er bedt om å vurdere av NVE som del av arbeidet med konsesjonssøknaden. Vi mener at et næringsfond knyttet til vilkårsrevisjon ikke er det riktige virkemidlet, men at vi gjennom utbyggingen kan tilrettelegge for vinn-vinn løsninger rundt infrastruktur, boliger, nærmiljøtiltak og utbyggingsløsninger som gir lokale varige verdier. Til syvende og sist blir det opp til konsesjonsmyndighetene å vurdere om vi har oppfylt vilkårene om særskilte hensyn i dette tilfellet. 

   

• Hvor mye nye tunneler skal lages?

  Vi planlegger totalt 25-30 km med nye tunneler.  

• Hvordan vil dette komme lokalsamfunnet til gode?

  Vi planlegger å investere 7-8 milliarder kroner over en byggeperiode på 6-8 år. En betydelig andel av dette vil kunne handles lokalt og gi store muligheter for lokalt næringsliv. Vi legger til grunn 150-250 arbeidsplasser i byggeperioden og noe økning i permanente arbeidsplasser knyttet til kraftverkene.

• Hvor lenge varer byggeperioden?

  Anslagsvis 6-8 år men dette vil i stor grad være avhengig av fremdriften til konsesjonsprosessen og lønnsomhet for prosjektene.

• Hvor mange permanente arbeidsplasser vil dette gi?

  Det vil bli behov for arbeidskraft i særlig byggeperioden men også når de nye kraftverkene er i drift. Vi antar per i dag 5-10 årsverk til drift og vedlikehold dersom de omsøkte kraftverkene blir bygget og skal driftes i tillegg til dagens kraftverk og reguleringsanlegg.

• Hvor mange nye kraftverk kommer og hvor kommer de?

  Fem nye kraftverk, tre av dem med som pumpekraftverk. Tre av kraftverkene vil være i østre vassdrag og to i vestre vassdrag. Se her for detaljert informasjon.

• Hvilke muligheter har lokalsamfunnet til å påvirke prosjektene og få gjennomslag for våre ønsker?

  Både Lyse og Hydro er opptatt av god involvering med alle interessenter fremover, slik at vi kan sikre gode lokale prosjekt og prosesser. Vi har invitert til nabomøte om prosjektene i forkant av konsesjonssøknaden (12. og 13. desember 2023). Vi ser for oss å fortsette denne dialogen i tiden fremover, og avholde flere møter der vi går igjennom innspill og spørsmål. I tillegg til våre egne initiativer, vil NVE holde folkemøter og befaringer som del av den ordinære konsesjonsprosessen og som del av vilkårsrevisjonen.

• Er det noen positive miljøfordeler som følge av oppgraderingsprosjektene?

  Ja, basert på konsekvensutrednignene som har blitt gjennomført så langt forventer vi positive effekter for villrein og storaurebestanden i Suldalsvatnet. Utbyggingene vil også stort sett skje inne i eksisterende fjell og berg, men deponier og riggområder må etableres. Når vi har vurdert ulike utbyggingsløsninger har vi valgt å gå bort i fra løsninger som etter vårt syn, ikke iveratar natur og miljø på en god nok måte.

• Hvor mye skatteinntekter blir det til kommunene?

  Etter våre beregninger vil det være økte skatteinntekter til kommunene.

  Foreløpige beregninger viser at kommunene samlet sett vil få om lag 90-100 millioner kroner i økt eiendomsskatt byggeperioden og 15-20 millioner kroner årlig i driftsfasen. 

  Det pågår en prosess hvor Lyse og Hydro sammen med kommunene skal avklare faktisk skattekonsekvens og eventuell konsesjonskraft planene om opprusting og utvidelse, samt se på hvordan er det er mulig å skape vinn-vinn løsninger rundt infrastruktur og utbyggingsløsninger.

• Hvorfor skal vi lokalt si ja til dette?

  Fordi det bidrar til mer kraft og effekt Norge trenger. For lokalmiljøene vil disse prosjektene gi flere arbeidsplasser, lokale ringvirkninger og større inntekter til både næringsliv og kommuner. Vi er opptatt av løsninger som gjør at Suldal og Røldal kan få en positivt samfunnsutvikling som resultat av prosjektene, byggeperioden og drifting av fremtidige oppgraderte kraftverk i Røldal-Suldal. Vi ser frem til videre og forsterket dialog om dette med lokalsamfunnene som er berørt. 

• Søker dere om konsesjon for alle prosjektene eller kan det være at noen planer blir endret?

  Vi søker nå om konsesjon for flere kraftprosjekter. Men vi vil være nødt til å se på hva som er lønnsomt å bygge ut etter at vi eventuell har fått en konsesjon og kjenner vilkårene i denne.

• Vi har landets dyrere strømpriser og skal nå få enda mer utbygging. Vil vi få lavere strømpriser som følge av dette?

  Det er vanskelig å spå strømprisene så langt frem i tid, men vi er rimelig sikre på at prisene kommer til å svinge mye mer enn før. Fra nesten gratis og til svært høye priser. Vår forventning til effektkraftverk er at de vil bidra til å presse ned de høyeste strømpristoppene. Et enkelt effektkraftverk kan ha betydelig påvirkning på prissvingninger.  

• Skal dere bygge pumpekraftverk?

  Ja, ved tre av de nye kraftverkene i søknaden.

• Lokale aktører omtaler det eierskapet i Røldal-Suldal fra 2021 som et ran, og at altfor lite av verdiskapningen kommer de lokalt til gode. Hva har dere å si til det?

  Kraftverkene i Røldal-Suldal står for store inntekter til det offentlige. I 2019 som var et år med normale strømpriser genererte kraftverkene skatter og konsesjonsavgifter på til sammen 300 millioner kroner. 185 millioner av disse var grunnrenteskatt som gikk til staten, mens de resterende midlene på 115 millioner kroner i all hovedsak gikk direkte til fylkes- og vertskommunene. Både Suldal og Ullensvang tok i fjor imot verdier på om lag 50 millioner kroner hver. I tillegg mottar kommunene og fylkeskommunene inntil 10 prosent av produksjonen som konsesjonskraft, som også normalt bidrar til inntekter til kommunene eller rimelige kraftpriser til innbyggerne.

  Røldal-Suldal anleggene gir arbeidsplasser og står for direkte kjøp av lokale tjenester på nesten 15 millioner. Vi ser ikke på avtalen som ble inngått mellom Lyse og Hydro for tre år siden som et ran. Denne avtalen har sikret kraftinntekter og velferd for lokalsamfunnene, trygg forvaltning av våre felles naturressurser og muliggjort en mer klimavennlig industri.

  Selvfølgelig har vi også forståelse og respekt for at enkelte ønsket et annet utfall av denne saken. Nå ønsker vi å satse på fremtidens vannkraft, som vil gi spennende lokale arbeidsplasser og aktivitet. Vi ønsker å utvikle disse kraftverkene til det beste for alle parter – i tett og god dialog med lokalsamfunnene våre.

• Hvorfor skal kommunene si ja til slike prosjekter?

  Fordi Norge trenger mer kraft og effekt, og fordi dette vil gi ny samfunnsutvikling lokalt. I Røldal-Suldal vil oppgraderingene gi mer energi og effekt, for å nå klimamålene og medvirke til lavere strømpristopper. Vi ønsker å jobbe sammen med vertskommunene for å sikre at en forholdsmessig andel av verdiskapningen blir igjen lokalt for både effekt- og kraftprosjekter. Kommuner som sier ja til kraftutbygging må sitte igjen med verdiskaping og bli hørt. Noen kommuner produserer strøm, andre produserer i større grad mat og ivaretar andre funksjoner. Vi er alle avhengig av hverandre. Det er selvsagt rettferdig at kommunene som stiller arealer til disposisjon for storsamfunnet også får inntekter. Noen kommuner har bedre forutsetningene for å produsere fornybar energi.

• Forventer dere store svingninger i strømprisen de neste årene?

  Det er vanskelig å spå strømprisen frem i tid, men det vi vet ganske sikkert er at prisene vil svinge mer enn før. Vi vil få flere timer med gratis strøm eller til og med negative priser og flere timer med høye priser. Det passer pumpekraftverk svært godt, da vil vi bruke strøm til å pumpe vannet opp til toppen av magasinene når prisene er lave og produsere når samfunnet trenger det mest og prisene er høye. Vi forventer derfor at våre prosjekt vil bidra til prisutjevning. Dette er også svært viktig i et kraftsystem med større innslag av solkraft og vindkraft som ikke er regulerbart.

• Hvilken strømpris er lagt til grunn i beregningene?

  Vi legger til grunn NVEs langsiktige markedsanalyse for strømpris frem i tid, og foretar egne beregninger internt i Lyse og Hydro. Første gang vi behandlet prosjektet la vi til grunn 50 øre i gjennomsnittlig strømpris.

• Hvor mange GWh representerer hvert enkelt prosjekt?

  Prosjektene i RSK vil produsere et begrenset antall nye GWh ved reduksjon i flomtap, reduserte falltap i tunneler og ved bedre virkningsgrad. Gjennom pumping vil vi imidlertid produsere et betydelig antall nye GWh med høy samfunnsnytte, totalt ca 835 GWh. Den nye produksjonen vil en kunne få ut på i overkant av 3000 timer altså på mye kortere tid enn i dag og dermed større samfunnsnytte. Med andre ord har vi konvertert mer enn 800 GWh kraft med lav/ingen samfunnsytte til GWh på tidspunkt der samfunnet trenger det mest, altså høy samfunnsnytte.

• Hvor mange MW representerer hvert enkelt prosjekt?

  Totalt omfatter planene ca 650 MW, noe som representerer mer enn en fordobling av dagens installerte effekt. Systemet består av ni kraftverk i dag og er planlagt utvidet med fire, det planlegges med pumpeturbiner på tre av dem. Samlet sett vil prosjektet mer enn doble effekten med 680MW fra 600MW til 1280MW. Det tilsvarer like mange vindmøller som det finnes i hele Rogaland og Vestland.

• Hvilke kostnadsrammer har prosjektet?

  Samlet er det snakk om investeringer på 7–8 milliarder NOK avhengig av hvilken utbyggingsløsning som velges.

• Hvilke tidsrammer ser dere for dere på hvert enkelt prosjekt?

  Vi forventer en konsesjonsbehandlingstid på 2-4 år. Byggestart vil kunne skje ett år etter at konsesjon er gitt i tidligste fall. Med den utbyggingsløsningen vi nå vurderer er det stor fleksibilitet i forhold til byggetid. Det er mulig å bygge ut steg for steg, men det kan også konsentreres i tid. Dette vil også avhenge av behovet for reinvesteringer i de bestående kraftverkene. En eventuell bygging vil trolig kunne starte i 2028.

• Hvorfor går prosess med vilkårsrevisjon samtidig med disse prosjektene? Vil vilkårsrevisjonen bli forsinket som følge av dette?

  Lyse og Hydro ble bedt av NVE om å omsøke de nye prosjektene som del av vilkårsrevisjonen. Stortinget har vedtatt at vilkårsrevisjon av Røldal-Suldal-anleggene skal prioriteres hos NVE. Revisjonssaken vil, basert på innhentet kunnskap og lokal dialog, belyse innkomne krav knyttet til natur og miljø. Ved å se disse to prosessene i sammenheng kan vi få til gode miljøløsninger og konsesjonsmyndighetene kan gjøre sine interesseavveininger på en helhetlig måte.